Sommerferie?!what??

Ja,om 1 uke har jeg altså sommerferie jeg! Sykt! Men jeg skal så absolut ikke klage:) Nå er det siste innspurt denne uken her.MYE som skal gjøres i løpet av denne uka. Først har jeg en oppgave som skal inn i dag(altså mandag),og en oppgave skal inn på tirsdag. På onsdag har jeg siste dag i praksis,og da må siste journaler og alt annet som ikke har blitt avslutta enda inn. På torsdag skal to tilbakemeldinger til medelever inn. Det var siste uka med undervisning. Neste uke begynner eksamen. Heldigvis har jeg bare 2 stykker,og ingen av de er så store at det kreves mye lesing til de. Noe som i grunn er greit når jeg har eksamen mandag,siste oppgave skal inn tirsdag,og pappa kommer på onsdag:) Her går det kast i kast! Skal ikke stå på fritidsproblemene den siste tida hvertfall.

Helga som har gått har vært veldig fin her i Minneapolis. Med over 20 grader på fredag,og over 25 på lørdagen har vi hatt et par deilige sommerdager her. Det passet jo utmerket når vi har hatt Spring Affair Dance på fredag,og lørdagen bydde på Spring Jam i Murphy Park. Masse mennesker og god musikk slår sjeldent feil. Lørdag var det også tid for å feire bursdagen til Liv Heidi. Det ble mye fest og moro på 1307,før vi dro ut og gjorde Minneapolis enda mer utrygg,he he.

Siden fredag og lørdag var relativt fartsfylt har søndagen vært ganske det motsatte:)Ikke nok med at jeg var litt sliten etter byturen kvelden før,men så har det regna og vært lummert. Sånt blir man ekstra daff av. Men det har vært avslappende hvertfall:) Nå skal jeg planlegge litt til besøket kommer. Det gleder jeg meg til. Prøve å se litt av Minneapolis før jeg reiser. Det hadde vært gøy å sett litt nytt,men samtidig er det begrensa hvor mye man får tid til på 2 dager. Men litt må det vel bli.Forhåpentligvis får vi fint vær både her og i New York.

Mer New York,sånn på slutten av skoleåret

Ja,det nærmer seg slutten av semesteret nå,selv om jeg ikke kan si med stormskritt. Det er litt synd å si det kjenner jeg,men jeg skulle ønske tiden gikk litt fortere,for jeg gleder meg til å komme meg til mamman og pappan min,søstern,og Alexander:) Jeg vil bare legge ut noen flere bilder fra New York jeg,for de er ganske så fine.
Her er favorittgutta mine;)
Alexander fikk hilse på Rupert på Hello Deli,selv var det tredje gangen jeg var innom,så jeg turte ikke å spørre om bildet.Ikke at jeg trodde han kjente meg igjen,men likevel,he he.
Ja,jeg har jo leita etter Josh Harnett i Minneapolis i noen måneder nå,men han gjemmer seg godt. I New York fant jeg hvertfall Hugh Grant da,han var veldig blid og hyggelig:)
Ja,det var litt mer fra spring break. Om tre uker ska jeg tilbake til New York sammen med pappa. Det blir stas! Jeg gleder meg masse til å se mer av den byen,tror jeg aldri kommer til å gå lei. Det er nå 19 dager til pappa kommer på besøk,i løpet av den tiden skal jeg ha levert 3 oppgaver,ha en framføring,jobbe 3 dager i praksis,ha to eksamner,og helst være litt sosial. Alt går!

jeg ser gult

Det gjør nesten fysisk vondt.. Jeg har så lyst til å være på et fjell med masse snø, solen skinner og du blir litt solbrent på nesa, kvikklunsj og appelsin i sekken, og en flaske med solo må være med også. Det kribler i beina av å tenke på å sette utfor en bakke og suse nedover og kjenne snøføyken i ansiktet. Sliten og fornøyd sitter vi foran peisen om kvelden, så trøtt man bare kan bli etter å ha vært ute i snøen en hel dag. På bordet står påskeegg med masse snop i, og på dagen fortærte vi en herlig påskefrokost med egg og ferskt brød.

Det er litt selvpining å tenke på den perfekte påskestemningen,men jeg klarer ikke la være når jeg sitter her og løser påskenøtter på nettet,og sudokuheftet ligger godt plassert på fanget. Da savner man den urnorske hyttepåsken ganske så kraftig. Og gleden over å være hjemme igjen snart er enda større:)

Neste påske skal jeg på fjellet. Det norske fjellet. Og bagasjen skal være 30% klær, 70% kvikklunsj

Sosial samvittighet

Det er ikke ofte jeg har så veldig seriøse innlegg på bloggen min. Det jeg hadde tenkt til å skrive om i dag var hvor utrolig kjipt jeg syns det var at det har begynt å snø her igjen. Men etter å ha sett film i kveld kjente jeg at noen snøfnugg er så ufattelig ubetydelig i forhold til hva som foregår ute i verden hver eneste dag. Vi,da mener jeg 99,9% av alle jeg kjenner, er så heldige at vi lever i et skjerma land som norge.

Filmen vi har sett i kveld heter "Ghosts of Rwanda". I 1993-1994 foregikk det folkemord i det landet. Vi har kanskje hørt noe om det,men personlig visste jeg ingenting om hva det handlet om. Som i mange andre områder var konflikten basert på uenighet mellom lokale grupper i landet. Tutsiene på den ene siden,Hutuene på den andre siden. FN hadde fredsbevarende styrker i landet,men de var dårlig utstyrt og mesteparten var soldater fra utviklingsland med lite trening. Ambassadører og FNs bemanninger kjente på en rolig tilstand, men før eller senere ville det eksplodere. Og det gjorde det. De belgiske FNsoldatene ble beordret ut av landet etter at 10 ble drept av ekstremist grupper i Rwanda. Amerikanske statsborgere ble fraktet ut av landet så fort som mulig,men ingen ga beskjed om å redde det rwanske folket. De hvite fikk dra,mens de svarte måtte bli igjen å møte en grusom skjebne.

Filmen hadde med intervjuer med mange høytsående amerikanske politikere. Jeg fikk følelsen at mange av de sa det samme,men på litt forskjellig måte. Det jeg hørte var at de angret på at DE ikke hatte gjort noe mer,fordi de satt med dårlig samvittighet i dag. De burde ha dårlig samvittighet!Men det er ikke det det handler om. Røde Kors regner med at over 500 000 mennesker ble drept i løpet av kort tid i Rwanda. Om 1 politiker hadde bestemt seg får å si i mot sin egen regjering som nektet å sende større styrker kunne det ha betydd store forskjeller. Men om den ene politikeren gjorde det for å føle seg bedre med seg selv høres det feil ut i mine ører. Du hjelper ikke andre for å føle deg bedre med deg selv. Å hjelpe mennesker kan gjøre deg til et bedre menneske,og det kan få deg til å føle deg bra,men du gjør ikke noe primært for å bedre din egen samvittighet.

Det samme foregår i dag i Darfur. Konflikten er i ferd med å spre seg til nabolandet Tjad. Er du som meg kan du føle deg ubetydelig liten og nyttesløs i en sammenheng som det her,men ingen kan gjøre noe uten hjelpen fra noen få. Jeg vet ikke selv hva jeg kan gjøre for at noe kan bli bedre, men vi har alle mulighet til å ta ansvar ved å gjøre oss bevisste på hva som skjer. Vi er heldige som lever i et land uten konflikt, det gir oss muligheten til å se utenfor våre grenser til steder der andre lider. Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre mener jeg at det minste vi kan gjøre er å velge å bli mer opplyste om hva som skjer, i stede for å snu ryggen til å late som det ikke skjer. Du kan ikke redde verden, men et sted må man begynne. Gjør du noe er det hvertfall en sjanse for at du kan gjøre en forskjell. www.changemaker.no