Oscar

79 år med utdeling av denne guldukka.Jeg har riktig nok bare vært på denne jord 22 av de,men det har gitt meg en del sjanser til å få med meg dette fenomenet. Helt fram til nå har jeg aldri fått med meg showet,men hva er vel bedre enn å utnytte sjansen når jeg er i godeste US and A. Så i kveld etter jobb har jeg sitti og sett på oscarutdelingen. Ting har vært i gjære i flere dager,en i kveld var da kvelden for selve utdelingen,og kl 19.30 lokal tid var ballet i gang.Og jeg må si at jeg likte det ganske så godt. Det var humor,det var tårer,det var fantastisk musikk,og vidunderlige bilder. Man glemmer lett alle som står bak de filmene man liker fordi skuespillerne får all tida i rampelyset. Vel,i kveld fikk de sjansen til å bli anærkjent de som også er bak kameraet,på alle mulige måter.

Det her ble litt alvorlig kjenner jeg,men det var så mange filmer som virket veldig bra,men jeg har aldri hørt om de fordi de er ikke de typiske bluckbusterne du ser trailere for 1 år før de kommer på kino.Jeg tenker vel at det er verdt å gå litt utenom boksen og se noe som ikke ALLE andre har sett og vil se.

Alle (nesten) har takketalene klare i annledning oscar,og i denne anledning vil jeg takke Roger for å sitte med meg og dele store oscarøyeblikk.Takk

Kom mai du skjønne milde

Jeg trodde det var blitt vår i Minneapolis. For 3 uker siden hadde vi forskrekkelige 32 minusgrader her,men den siste uka har snøen smeltet bort,fuglene har gitt fra seg et lite kvitter nå og da,og sola har faktisk varmet såpass at det har vært varmt å gå ute med vinterjakka på. "Endelig" tenkte jeg,nå blir det vår og varmere,lengre dager,og ting blir generelt lettere. Men nei. I natt våknet jeg opp til et voldsomt leven ute.. Jeg skjønte ikke helt hva det var,men etterhvert gikk det opp for meg at det var vinden som ulte noe kraftig! Vel,vind er i for seg greit,men i morges titta jeg ut og så SNØ!!Neeei!! Og det har snødd i ett sett siden det. Nå er det vel det vi kan kalle snøstorm ute,og jeg tror det har kommet ca 20 centimeter i løpet av dagen. Skal vel ikke klage,for jeg hører det ikke er noe særlig til vår hjemme heller,men jeg vil ha vår her!! Jeg er faktisk i et annet land,jeg trodde norge hadde den lengste vintern som finnes,men tydeligvis ikke. Jeg fikk vite i dag,skrekk og gru,at mars er den måneden med mest snø i Minnesota..Uff..Som jeg gleder meg til mai!

Domestic day

Altså,jeg mener med tittelen at jeg er litt huslig av meg i dag. Hvertfall prøver jeg å få vasket klær. Det er ikke mange ting vi er så fryktlig forskjellige på vi nordmenn og amerikanerne,men klesvask er en av de få tingene hvertfall jeg syns fungerer litt annerledes her. For det første ser maskinene ganske annerledes ut. Det minner meg nesten litt om den gamle vaskemaskinen til mamma der du la inn klærne oppe, i stede for inn en åpning på framsiden. Kanskje ikke så big deal, men for meg får denne forskjellene det til å føles som om de amerikanske vaskemaskinene er gammeldagse. En annen ting er også at det ikke er et eget rom for vaske- og skyllemiddel. Det skal bare helles oppi der klærne skal være. Hvis du har sett Hjemme Alene 1, så har Kevin også en sånn vaskedag. Og han tar å heller vaskemiddelet i vaskemaskinen etter at han har lagt oppi klærne.FEIL! Her står det tydelig med tjukke bokstaver at maskemiddelet skal oppi FØR du legger klærne i. Så det så... Jeg vet ikke hva som skjer hvis du ikke gjør det på den måten,men siden det står med tjukk skrift at du skal ha vaskemiddel først så klær,regner jeg med at det kan være lurt å ikke utforske så veldig hva som skjer hvis du gjør det motsatt vei..
Også er det tørketrommler her. DET er jo ikke noe hokuspokus tror du kanskje. En trommel som tørker er en trommel som tørker. Ja,det er mulig det,men jeg må nok si at jeg har en viss skepsis til de også. De ser veldig like ut som de vi har i norge,jeg tror kanskje det er derfor jeg er litt skeptisk. De ser kanskje like ut,men er de virkelig det? Svaret er nei. For det første krymper de klærne dine mye mer enn de hjemme. Det er helt sant! Det er ikke bare det at jeg har lagt på meg av for mye amerikansk mat og kaker, men klærne krymper faktisk ganske så heftig. Også har de en sånn rar ting de har inn i tørketrommelen. Det ser litt ut som en liten bit med hvit filt,sånn du kunne finne på heimkunnskapsrommet på barneskolen. Denne lille bite lukter veldig godt,og naturlig nok lukter det da godt av klærne også. Men hjemme er vi jo vant med at skyllemiddelet gir denne effekten. Det finnes skyllemiddel som lukter godt her og. Men denne lille biten av filt som lukter gjør også at klærne dine ikke blir statiske av å ta seg en tur i tørketrommelen. Akkurat der syns jeg amerikanerne var ganske så smarte.

søvn2

Jeg må bare meddele at i natt slo det forsøvet søvnmønstersyndromet mitt til for fullt. Jeg var så flink å la meg 22.30,og tenkte at nå skal jeg sovne tidlig å være våken og uthvilt til jobb i dag. Må opp ca 6.30 for jeg begynner på jobb 8. Vel,altså,jeg sovna nok riktig nok første gangen rundt 23.00 tida,men kvart på tolv kom hun ene jeg bor sammen med hjem. Der var det ikke snakk om å ta hensyn til at noen hadde lagt seg,og hun snakket så høyt på telefonen,utenfor døra mi, at jeg våknet igjen. Jippi tenkte jeg,nå får jeg helt sikkert sove fort igjen. Gjorde ikke det vet du. Jeg lå å halvsov til min romvenninne kom hjem. Da var klokka halv to. Hun hadde ikke satt på sengetøyet sitt,så det begynte hun med når hun kom inn på rommet.Får ikke sove av sånt vet du. Når hun endelig hadde kommet seg i seng begynte veggen å pipe igjen. Dumme vifte.. Og som om ikke det var nok så begynte hun jeg deler rom med å snorke. Så da lå jeg der da,våken,vel vitende om at jeg måtte opp om 5 timer.. Jeg sovnet litt igjen,men 4.30 våknet jeg nok en gang og tenkte; det er her går jo bare ikke. Så jeg tok med meg pute og dyne og la meg på sofaen i stua. Der sovnet jeg godt,men desverre litt for sent til at natten skal kvalifieres som bra. Så nå sitter jeg her,trøtt som en strømpe(ja,nå vet du at det betyr at jeg er veldig trøtt),og veldig lite klar for 8 timer med en gjeng med overivrige tennåringer...

Amerikansk historie synlig i hverdagen

Disse tankene kom til meg allerede i November,da jeg og Alexander var ute å gikk en tur i nabolaget her jeg bor i Minneapolis. Vi skulle til å krysse gaten da Alexander holdt meg tilbake og sa at det ikke var "grønn mann". For oss fra Norge,og sikkert store deler av Europa forøvrig, så vet vi at rød mann betyr stopp,grønn mann betyr at vi kan gå. Her i USA har de litt andre symboler på dette. Rød hånd betyr at vi burde vente med å kryssa gata,hvit mann betyr at det er klart til å gå over. Så,når Alexander sa at jeg skulle vente fordi det ikke var grønn mann gikk det opp for meg at en hvit mann som signal for at vi kunne gå kanskje burde få oss til å tenke litt. Jeg begynte hvertfall å tenke,helt tilbake til starten av det vi nå kjenner som de forente amerikanske stater. Alle har jo hørt historien om da engelskmennen kom over,og at de fort fant ut at dette ikke var et ubebodd kontinent likevel. For her bodde jo allerede indiandere(native americans om du vil,men jeg kaller de fult ut indianere fortsatt,bli provosert den som vil,jeg vet de ikke er fra india,men for meg er de fortsatt indianere). Ja,så gikk tankene mine til at denne historien kanskje har noe med disse trafikksignalen å gjøre. For en rød hånd er noe jeg kan assosiere med indianere.Og jeg er ganske sikker på at indianerne først møtte engelskmennene med en oppreist hånd. Kanskje ikke som et tegn på fientlighet,men mer som "vent nå litt,her var vi først". Men den hvite mann fortsatte like fremt framover. Han hadde den litt mer "jeg går rett fram samme hva jeg støter på" holdningen. Min filosofi er da denne: Den røde hånden symboliserer hvordan indianerne en gang prøvde å stoppe engelskmennene,og hvertfall slå an en prat om hvordan ståa var,før man gjorde noe mange ville angre på. Den hvite mannen er symbolet på hvordan engelskmennene tråkket seg fram,på bekostning av mange. Dypt? Usannsynlig? Hmm..

skolearbeid,msn,motivasjon og sånn..

Her sitter jeg på biblioteket og synger til Allison Krauss. Nei,det har nok ikke noe med det skolearbeidet jeg holder på med å gjøre. Det har mer å gjøre med at jeg ikke har så mye motivasjon til å gjøre det jeg burde gjøre. Man blir ganske flink til å gjøre andre ting i den tiden man egentlig skal gjøre lekser og skrive oppgaver. Jeg for eksempel,jeg skriver blogg,akkurat sånn som nå. Og så snakker jeg med folk på msn. Og så skriver jeg meldinger. Og hører på musikk. Og leser om filmen jeg skal se på på kino i kveld.Og leter etter telefonnummer til den sinnsykt gode Thairestauranten som ligger rett ved skolen. Og snakker med Liv Heidi som sitter ved siden av meg(som nettopp lurte på om jeg blogga nå igjen). Jeg tror det kan kvalifiseres til tidsfordriv. Selv om jeg har egentlig ingen problemer med å få tiden til å gå. Og jeg burde virkelig skrive på den oppgaven jeg egentlig driver med,for den skal leveres på torsdag,og den er ganske stor. Men så var det det med denne motivasjonen da.. Jeg tror at internett er det som distraherer meg mest..Men hvordan kan jeg IKKE være på nettet når jeg sitter og liksom skal skrive da? Det er riktig nok ingenting som sier at jeg MÅ logge meg på det trådløse nettverket når jeg slår på Mac´n min..

Jeg tror jeg skal jobbe litt mer med det forsøvet søvnmønstersyndromet mitt jeg,ved å gå hjem å legge meg til å sove en times tid.

Søvn

Jeg tror jeg lider av forsinket søvnfasesyndrom. Det er helt sant. Det er nesten som å si det samme som Pippi når hun tror hun har fått skunk. Og da spør Tommy og Annika "skunk?Hva er det?". Skunk var jo ikke noe ordentlig sykdom,men forsinket søvnsyndrom er ordentlig. Forsinket søvnfasesyndrom er faktisk et syndrom,og det forklares slik:"Forsinket søvnfasesyndrom er den hyppigste døgnrytmeforstyrrelsen. Det er hovedsakelig barn og unge, de fleste er mellom 15 og 25 år, som har denne plagen. De fleste vokser det av seg. Problemet er ikke søvnlengde eller søvnkvalitet, men at man sovner senere, ofte ikke før kl. 02-03 eller senere på natten. "(http://www.apotek1.no/helsesenter/sovn/om_sovn/dognrytme).

Jeg syns det er litt rart å kalle dette et syndrom. For min egen del handler det mer om at jeg ikke har lyst til å legge meg. Jeg kan være trøtt som ei strømpe (strømper er ikke trøtte sier du? Vel,jeg har lært av mamman min at når man er veldig trøtt,så er man så trøtt som ei strømpe.Så det så!),men likevel legger jeg meg ikke før klokka er nærmere 01. Det mangler ikke på sjanser til å legge seg,og det er ikke det at jeg er så opptatt med noe at jeg helt glemmer bort at jeg burde legge meg,det er heller en indre motstandskraft som sier til meg at jeg ikke behøver å legge meg før etter kl 01. Kanskje jeg har en forsinket reaksjon på at jeg har blitt voksen og kan bestemme når jeg skal legge meg selv?

En annen ting som påvirker søvnen min er rommet mitt. For det første så deler jeg rom med ei. Hun er ganske så snill og grei,men tro det eller ei så snorker hun ganske ofte. De som kjenner meg vet at jeg er ganske var for rare lyder,så når jeg endelig har klart å komme meg i seng så er det ofte at hun sover,og snorker.Så da får jeg ofte ikke sove med en gang heller.
Rommet bråker også. Det snorker ikke,men det lager litt samme lyden som en sliten viftereim på en Opel Ascona eller en lignende bil. Det er lufte/varmeannlegget som bråker sånn. Og det har en tendens til å lage sånne slitsomme lyder mellom 02 og 07 om morgenen. Ja,akkurat i den tiden jeg prøver å få min skjønnhetssøvn.

Det står at forsinket søvnfasesyndrom er vanligst for de mellom 15 og 25 år. Det vil da si at jeg muligens må leve med dette problemet i 2-3 år til. Jeg lurer på om jeg vokser det av meg før... Jeg har også tenkt tanken at det kan hende jeg faktisk er redd for å gå glipp av noe. For det er ikke det at jeg ikke liker å sove,det er bare hele prosessen med å måtte ordne seg i stand for å kunne legge seg. Når jeg først har kommet meg i seng er det helt greit å pakke seg inn i dyna og ta en tur til drømmeland. Jeg får faktisk lyst til å gjøre det nå.. Og klokken er ikke tolv engang... Kanskje jeg skal vente en time til likevel,sånn at jeg ikke forstyrrer det søvnmønsteret som allerede er førsøvet..

Reality TV

Når jeg kom hit hadde vi ikke TV i leiligheten. Forunderlig nok savnet jeg det ikke en plass. Jeg syns faktisk det var ganske deilig å ikke ha TV. Men i november fikk vi TV. Og da fant jeg ut at jeg kanskje hadde savnet å se TV likevel. Men jeg hadde jo ikke tid til å se så mye TV,så den ble mer et møbel enn noe annet,for ingen av oss hadde tid til å sitte ned å se et helt program. Nå derimot har TVn blitt min venn. Etter jul har det vært veldig kjipt å komme tilbake til usa,for nå har mange av de søte snille og gode norske dratt sin kos,og tilbake sitter jeg og Liv Heidi og noen til av de gamle traverne. Ting er liksom ikke så spennende lenger,samtidig som hjemlengselen har meldt seg for fullt. Da er det godt å kunne sette seg ned og få seg en god latter sammen med Simon og Paula i American Idol. Jeg aner ikke hvilken sesong de er på her i USA,men de er sikkert i gang med runde 6 eller noe. De liker å vise klipp av folk som driter seg ut her og,faktisk enda mer enn den norske versjonen.

Jeg har også funnet ut at det er skremmende interessant å se på andre sine hverdagslige liv. For eksempel The Real Housewifes of Orange County. Det skal sies at de ikke lever noen "vanlige" liv,da de har penger til opp til hårrota. Men likevel,det ser jeg på da,når jeg føler at hverdagen er litt kjip,og jeg trenger å drømme meg bort til et varmere sted,med solbrune mennekser og de største bekymringene er om man skal kjøpe en BMW eller en Mercedes til ungene sine.

Mitt usa-liv

Ja,for de som ikke visste det er jeg da for tiden i vakre Minnepaolis, Minnesota,US and A. Her har jeg vært i et halvt år faktisk,så hvis du ikke har savna meg enda så er det vel ikke så farlig..

Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt hvordan livet her på Augsburg College og i Minneapolis og USA forøvrig arter seg,så litt bilder er vel på sin plass.
Dette er da deler av min nydelige skole(egentlig ikke så nydelig,men dåg). Dette er nærmere bestemt biblioteket vårt,hvor jeg må innrømme at jeg har brukt ganske mange timer av mitt opphold her...


Dette har vel mer med livet ellers i usa å gjøre:) Var i sånn gøy fornøyelsespark vet du,og der har de mange moro saker og ting,blant annet denne heller ganske store berg og dalbanen,hvor jeg faktisk var vektløs opptil flere ganger(det bør prøves,en ganske frigjørende følelse)

Altså,ja,vi har cheerleadere,men nei,de er ikke som de du ser i "bring it on",eller andre store kvalitetsfilmer. De vi har er heller labre,og jeg kan skryte på meg at jeg kan kanskje alle heiaropene dems. De går noe som det her; Go Auggies,go go Auggies. For ikke å nevne den kjente; Go White,Go Maroon,Go White,Go Maroon. Ja,helt riktig,de suger.Men denne blide jenta var den flinkeste av de alle,og helt riktig,norsk som en boks med staburet leverpostei



Er det noe amerikanerne kan så er det å spise.Spise mye,og fort. Å spise et måltid i kantina på skolen er det nærmeste jeg kommer en foringsstasjon for dyr. Vi står i kø for å komme inn,for å få matfat,for å få mat på tallerkenen,for å ta bestikk,for å få noe å drikke.Når vi har fått vår porsjon setter vi oss fint ned og spiser maten vi fikk servert. Men da plutselig skjer det noe vi nordmenn ikke helt skjønner. Det er visst en evig konkurranse dette.se hvor fort du klarer å spise 1 pizzastykke,1 porsjon med pasta,litt fries,en cheesburger,2 sjokoladekjeks,og topp det hele av med 2 glass med Mountain Dew og 1 glass med H-melk.MMMMM!

Ny Blogg!

Kjære alle venner,kjente,foreldre,foresatte og ellers andre pårørende

Jeg har fått meg ny blogg!!Haleluja!Vel møtt,og kos dere. Her kommer det til å komme mange unyttige og untyttige innlegg om alt som skjer og ikke skjer i livet mitt. Er det ikke fantastisk at jeg har lyst til å dele det med dere? Takknemlig skal dere virkelig være for at dere får ta del i det spennende og innholdsrike livet til denne vakre krølltoppen som for tiden befinner seg på andre siden av dammen.

Adjø,og takk for denne gang