siste oppdatering før hjemkomst

Ja,siden dere spør så skriver jeg da mine siste ord her før jeg kommer hjem til kjære norge! Og Silje,jeg har fiksa det sånn at nå kan hvem som helst legge igjen kommentar. Men jeg har bange anelser om at du og Alexander er de mest ivrige leserne! Men nå kan vi jo se om det er andre som er inne og leser og vil legge igjen noen ord:)

Så,jeg har da sovet min siste natt i senga mi her på rom 501 i Mortensen bygningen. Jeg kan ikke si at jeg er merkbart lei meg for akkurat det,for den senga er ikke spesielt god. Og jeg har jo tidligere nevnt at vi har hatt en heller overivrig vifte,som har gått på både høyt og lavt gir,så det har hørtes ut som en relativt sliten viftereim som har gått ugjevnt og trutt inne på rommet. No more that for me nå for å si det sånn!!De neste dagene skal jeg heller leve med pappas høylytte snorking,he he.
Det skal sies at det blir ikke bare stas å dra fra Augsburg. Det er MANGE fjes jeg kommer til å savne. Heldigvis blir den hyperaktive truseløpern Liv Heidi med hjem til norge,og jeg kan se hennes blide åsyn allerede neste helg. Det er flott:) Året på college kan minne litt om folkehøgskole,for de som kan relatere til det. Man blir et eget lite samfunn. Spiser middag sammen nesten hver dag og greier. Sånt blir en kjent med folk av,på både godt og vondt,he he. Men mange skal jo hjem til norge igjen,og det landet er ikke større enn at det går an å sees med gjevne mellomrom.

Nå sitter jeg og venter på at pappa skal lande. Det er ca seks timer til da. Jeg burde egentlig pakke i mellomtida,men jeg har funnet ut at jeg er ikke så glad i å pakke som jeg trodde! Det er liksom så mye arbeid for så lite føler jeg.Skal jo bare ned i en koffert og opp igjen ganske snart. Og så må jeg rydde og vaske og..Isj,det er hvertfall bare tull!!Jeg vil bare at sånne ting skal fikse seg selv sånn at jeg kan ha det gøy og finne på andre ting.

Nok om det. Jeg får komme i gang med å gjøre noe. Da går tida fortere og i grunn:) Vi sees snart godtfolk! Jeg har bare 3 dager igjen i Minneapolis,og på lørdag går turen til New York!yeah!

Sommerferie?!what??

Ja,om 1 uke har jeg altså sommerferie jeg! Sykt! Men jeg skal så absolut ikke klage:) Nå er det siste innspurt denne uken her.MYE som skal gjøres i løpet av denne uka. Først har jeg en oppgave som skal inn i dag(altså mandag),og en oppgave skal inn på tirsdag. På onsdag har jeg siste dag i praksis,og da må siste journaler og alt annet som ikke har blitt avslutta enda inn. På torsdag skal to tilbakemeldinger til medelever inn. Det var siste uka med undervisning. Neste uke begynner eksamen. Heldigvis har jeg bare 2 stykker,og ingen av de er så store at det kreves mye lesing til de. Noe som i grunn er greit når jeg har eksamen mandag,siste oppgave skal inn tirsdag,og pappa kommer på onsdag:) Her går det kast i kast! Skal ikke stå på fritidsproblemene den siste tida hvertfall.

Helga som har gått har vært veldig fin her i Minneapolis. Med over 20 grader på fredag,og over 25 på lørdagen har vi hatt et par deilige sommerdager her. Det passet jo utmerket når vi har hatt Spring Affair Dance på fredag,og lørdagen bydde på Spring Jam i Murphy Park. Masse mennesker og god musikk slår sjeldent feil. Lørdag var det også tid for å feire bursdagen til Liv Heidi. Det ble mye fest og moro på 1307,før vi dro ut og gjorde Minneapolis enda mer utrygg,he he.

Siden fredag og lørdag var relativt fartsfylt har søndagen vært ganske det motsatte:)Ikke nok med at jeg var litt sliten etter byturen kvelden før,men så har det regna og vært lummert. Sånt blir man ekstra daff av. Men det har vært avslappende hvertfall:) Nå skal jeg planlegge litt til besøket kommer. Det gleder jeg meg til. Prøve å se litt av Minneapolis før jeg reiser. Det hadde vært gøy å sett litt nytt,men samtidig er det begrensa hvor mye man får tid til på 2 dager. Men litt må det vel bli.Forhåpentligvis får vi fint vær både her og i New York.

Mer New York,sånn på slutten av skoleåret

Ja,det nærmer seg slutten av semesteret nå,selv om jeg ikke kan si med stormskritt. Det er litt synd å si det kjenner jeg,men jeg skulle ønske tiden gikk litt fortere,for jeg gleder meg til å komme meg til mamman og pappan min,søstern,og Alexander:) Jeg vil bare legge ut noen flere bilder fra New York jeg,for de er ganske så fine.
Her er favorittgutta mine;)
Alexander fikk hilse på Rupert på Hello Deli,selv var det tredje gangen jeg var innom,så jeg turte ikke å spørre om bildet.Ikke at jeg trodde han kjente meg igjen,men likevel,he he.
Ja,jeg har jo leita etter Josh Harnett i Minneapolis i noen måneder nå,men han gjemmer seg godt. I New York fant jeg hvertfall Hugh Grant da,han var veldig blid og hyggelig:)
Ja,det var litt mer fra spring break. Om tre uker ska jeg tilbake til New York sammen med pappa. Det blir stas! Jeg gleder meg masse til å se mer av den byen,tror jeg aldri kommer til å gå lei. Det er nå 19 dager til pappa kommer på besøk,i løpet av den tiden skal jeg ha levert 3 oppgaver,ha en framføring,jobbe 3 dager i praksis,ha to eksamner,og helst være litt sosial. Alt går!

jeg ser gult

Det gjør nesten fysisk vondt.. Jeg har så lyst til å være på et fjell med masse snø, solen skinner og du blir litt solbrent på nesa, kvikklunsj og appelsin i sekken, og en flaske med solo må være med også. Det kribler i beina av å tenke på å sette utfor en bakke og suse nedover og kjenne snøføyken i ansiktet. Sliten og fornøyd sitter vi foran peisen om kvelden, så trøtt man bare kan bli etter å ha vært ute i snøen en hel dag. På bordet står påskeegg med masse snop i, og på dagen fortærte vi en herlig påskefrokost med egg og ferskt brød.

Det er litt selvpining å tenke på den perfekte påskestemningen,men jeg klarer ikke la være når jeg sitter her og løser påskenøtter på nettet,og sudokuheftet ligger godt plassert på fanget. Da savner man den urnorske hyttepåsken ganske så kraftig. Og gleden over å være hjemme igjen snart er enda større:)

Neste påske skal jeg på fjellet. Det norske fjellet. Og bagasjen skal være 30% klær, 70% kvikklunsj

Sosial samvittighet

Det er ikke ofte jeg har så veldig seriøse innlegg på bloggen min. Det jeg hadde tenkt til å skrive om i dag var hvor utrolig kjipt jeg syns det var at det har begynt å snø her igjen. Men etter å ha sett film i kveld kjente jeg at noen snøfnugg er så ufattelig ubetydelig i forhold til hva som foregår ute i verden hver eneste dag. Vi,da mener jeg 99,9% av alle jeg kjenner, er så heldige at vi lever i et skjerma land som norge.

Filmen vi har sett i kveld heter "Ghosts of Rwanda". I 1993-1994 foregikk det folkemord i det landet. Vi har kanskje hørt noe om det,men personlig visste jeg ingenting om hva det handlet om. Som i mange andre områder var konflikten basert på uenighet mellom lokale grupper i landet. Tutsiene på den ene siden,Hutuene på den andre siden. FN hadde fredsbevarende styrker i landet,men de var dårlig utstyrt og mesteparten var soldater fra utviklingsland med lite trening. Ambassadører og FNs bemanninger kjente på en rolig tilstand, men før eller senere ville det eksplodere. Og det gjorde det. De belgiske FNsoldatene ble beordret ut av landet etter at 10 ble drept av ekstremist grupper i Rwanda. Amerikanske statsborgere ble fraktet ut av landet så fort som mulig,men ingen ga beskjed om å redde det rwanske folket. De hvite fikk dra,mens de svarte måtte bli igjen å møte en grusom skjebne.

Filmen hadde med intervjuer med mange høytsående amerikanske politikere. Jeg fikk følelsen at mange av de sa det samme,men på litt forskjellig måte. Det jeg hørte var at de angret på at DE ikke hatte gjort noe mer,fordi de satt med dårlig samvittighet i dag. De burde ha dårlig samvittighet!Men det er ikke det det handler om. Røde Kors regner med at over 500 000 mennesker ble drept i løpet av kort tid i Rwanda. Om 1 politiker hadde bestemt seg får å si i mot sin egen regjering som nektet å sende større styrker kunne det ha betydd store forskjeller. Men om den ene politikeren gjorde det for å føle seg bedre med seg selv høres det feil ut i mine ører. Du hjelper ikke andre for å føle deg bedre med deg selv. Å hjelpe mennesker kan gjøre deg til et bedre menneske,og det kan få deg til å føle deg bra,men du gjør ikke noe primært for å bedre din egen samvittighet.

Det samme foregår i dag i Darfur. Konflikten er i ferd med å spre seg til nabolandet Tjad. Er du som meg kan du føle deg ubetydelig liten og nyttesløs i en sammenheng som det her,men ingen kan gjøre noe uten hjelpen fra noen få. Jeg vet ikke selv hva jeg kan gjøre for at noe kan bli bedre, men vi har alle mulighet til å ta ansvar ved å gjøre oss bevisste på hva som skjer. Vi er heldige som lever i et land uten konflikt, det gir oss muligheten til å se utenfor våre grenser til steder der andre lider. Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre mener jeg at det minste vi kan gjøre er å velge å bli mer opplyste om hva som skjer, i stede for å snu ryggen til å late som det ikke skjer. Du kan ikke redde verden, men et sted må man begynne. Gjør du noe er det hvertfall en sjanse for at du kan gjøre en forskjell. www.changemaker.no

4 ting jeg helst skulle sett at var annerledes her i usa

Hjemlengselen er stor om dagen. Den har egentlig vært ganske til stede helt siden etter jul. Men samtidig er jeg glad for at jeg har vært her 2 semestere,for på den måten har fått blitt kjent med enda flere superbra mennesker.Og det kan man aldri få nok av:) Men altså,med hjemlengsel kommer en generell negativitet til alle ting som er litt annerledes enn det vi har hjemme. Så her kommer en liste over ting jeg ikke er helt fornøyd med her..Det blir en liste på 4. Jeg syns 10 var for mye og 3 var for lite. Kunne tatt 5,men jeg gidder ikke skrive så mye!Så det så!IKan jo ikke klage alt for mye heller.Det finnes tross alt ting jeg er ganske fornøyd med her og,men det får vi ta en annen gang

1. Vannet. Noe så enkelt som rent vann er noe jeg savner. Her har de masser av vann,men det lukter litt som jord. Og litt sånn småråttent også. Du vet når du bader hjemme i norge i et vann som er litt for stillestående? Det lukter litt sånn.Så jeg føler meg ikke så rein bestandig etter en dusj.

2.Ordentlig kloakksystem(eller noe i den gata hvertfall). Det følger kanskje litt i rekka som nummer 1,men jeg tok det i et punkt for seg selv. Grunnen er at her jeg bor lever det sitt eget liv. Dusjen våres har vært tett 8 ganger siden jeg kom hit. Og vasken på kjøkkenet har vært tett 2 ganger. At dusjen har vært tett 8 ganger er en ting,men det er ikke nok med det. Noen ganger lager sluket i dusjen høye rare surkle lyder,så begynner det å komme vann OPP fra sluket!Og som oftest er det ikke bare vann heller,men gjerne litt sånne ekle grå greier som setter seg fast i badekaret så vi må skrubbe vekk.

3. Mat. Mat er viktig for meg,og mange andre kan jeg regne med. Norsk mat er fantastisk godt! Jeg visste det fra før av,men nå er jeg mer klar over det enn noen sinne! Her er maten ofte stekt i alt for mye fett/olje/smør,og ferskvarer er et fremmedord,hvertfall på skolen her.

4.Avstander. Alt er stort i amerika sies det. Jeg må si meg enig i det. Hvertfall er det store avstander. Som til butikken for eksempel. Vi har en liten butikk rett ved skolen,men den er veldig liten,og alt er organisk så det er veldig dyrt. Bortsett fra det er det rundt 20 minutter å gå til nærmeste butikk. Det er jo ikke så langt da,men det er langt når man skal gå tilbake med alt man har kjøpt. Av den grunnen blir det å gå på butikken et ganske stort tiltak. Hjemme er det litt enklere syns jeg.Største utfordringen jeg har hatt med å gå på butikken der er egentlig å velge mellom om jeg skal gå på Kiwi,Ica,Rema,Rimi eller Bunnpris.Luksusproblem med andre ord:)

vår avbrekk(eller spring break hvis du vil)

16 mars var dagen da vi endelig skulle få en velfortjent ferie fra skolemas og kjas,og ikke minst en sjanse til å komme seg vekk fra Minneapolis. Ja,jeg var litt lei den byen! Så,torsdag var siste dag med skole,og på fredag hadde jeg bare et møte med veilederen min på formiddagen før jeg kunne konsentrere meg om å vente på at Alexander skulle lande i seks-tida.

Ja,det var liksom det som var meninga da. Men den gang ei. Tidlig på fredagen så jeg på værvaslingen at det var en snøstorm på vei inn til østkysten.Jippi var vel ikke det første ordet som slo meg. Så dagen gikk i grunn med til å følge med på nettet på flyforsinkelser. Først så det i grunn greit ut. En time eller to forsinkelser var jo greit,vi skulle bare rekke et tog på lørdagsmorningen,så jeg var ikke merkbart bekymret. Etterhvert skjønte jeg at det var grunn til å bli litt bekymret. Alexander skulle lande i New York ca kl 14 lokal tid. En liten tid senere tikket det inn en melding som kort gjennomfortalt inneholdt beskjed om at flyet hans videre var innstilt så det var ikke noen vits i at jeg kom på flyplassen for å møte han. Jippi var ikke det første ordet som slo meg da heller,det var nok mer sånne ord jeg egentlig skal si som hadde lyst til å krype opp stemmebåndet og ut av munnen min på det tidspunktet(jepp,det kan du bande på!). Det jeg ikke visste der og da var det var ikke bare flyet til Alexander som var kanselert,nei da,faktisk så var alle flyplassene i new york stengt! Mhm,stenkt ja.Var det ingen som har litt styring over været som fikk med seg at her satt det ei og venta på en som hun hadde ganske så lyst til å se etter 8 uker fra hverandre??Tydeligvis ikke i dette tilfelle.

Vel,snø er snø tenkte jeg da,det kan vel ikke være SÅ ille?Men jeg burde jo ha visst av erfaring at her i usa så funker ikke ting så bra når det kommer snø ned fra himmeln. Det er bare noe med at de ikke klarer å få til å funke så fort det blir litt hvitt på bakken. Siden Alexander sin telefon ikke funka så måtte jeg bare vente på at han skulle ringe. Og det gjorde han endelig etter noen lange timer. Da hadde han fått beskjed om han kunne være heldig å få fly til minneapolis lørdag morgen.Yes,det er jo ikke så ille.Da var det bare å avbestille togbilletter og bestille flybilletter til chicago i stede. Lørdag morgen ringte telefonen. Ingen fly til Minneapolis for Alexander.Tidligste å håpe på å komme seg fra New York var mandag morgen..Hallo?!?!?Vi har en ferie planlagt her!!!!! Så lørdag dro jeg til flyplassen for å se om jeg kunne få en billett til new york,det var ikke snakk om at jeg skulle vente helt til mandag! Jeg fikk billett til new york,på søndag..Den kosta meg 5500 kroner..!PHEW!!!Men det var verdt,eller hva?:) Så i stede for Chicago og Nashville ble det litt over 5 dager i New York på oss.Og det er jo ingen dårlig ertsatning det.Jeg merka i grunn at det ikke var så viktig hvor vi var hen. Tid fikk vi sammen,selv om det ble kortere enn planlagt. Chicago og Nashville kan vi alltids se en annen gang!

Og nå er det bare 44 dager til jeg reiser hjem! Gleder dere dere til det eller??=D Da skal jeg leve livet i Oslo igjen.Det skal bli heerlig! Er en god del skole å gjøre før den tid da..Men med mye å gjøre går tida fort. Det er virkelig sant som det sies: borte bra,men hjemme BEST!