Wednesday, May 2, 2007

siste oppdatering før hjemkomst

Ja,siden dere spør så skriver jeg da mine siste ord her før jeg kommer hjem til kjære norge! Og Silje,jeg har fiksa det sånn at nå kan hvem som helst legge igjen kommentar. Men jeg har bange anelser om at du og Alexander er de mest ivrige leserne! Men nå kan vi jo se om det er andre som er inne og leser og vil legge igjen noen ord:)

Så,jeg har da sovet min siste natt i senga mi her på rom 501 i Mortensen bygningen. Jeg kan ikke si at jeg er merkbart lei meg for akkurat det,for den senga er ikke spesielt god. Og jeg har jo tidligere nevnt at vi har hatt en heller overivrig vifte,som har gått på både høyt og lavt gir,så det har hørtes ut som en relativt sliten viftereim som har gått ugjevnt og trutt inne på rommet. No more that for me nå for å si det sånn!!De neste dagene skal jeg heller leve med pappas høylytte snorking,he he.
Det skal sies at det blir ikke bare stas å dra fra Augsburg. Det er MANGE fjes jeg kommer til å savne. Heldigvis blir den hyperaktive truseløpern Liv Heidi med hjem til norge,og jeg kan se hennes blide åsyn allerede neste helg. Det er flott:) Året på college kan minne litt om folkehøgskole,for de som kan relatere til det. Man blir et eget lite samfunn. Spiser middag sammen nesten hver dag og greier. Sånt blir en kjent med folk av,på både godt og vondt,he he. Men mange skal jo hjem til norge igjen,og det landet er ikke større enn at det går an å sees med gjevne mellomrom.

Nå sitter jeg og venter på at pappa skal lande. Det er ca seks timer til da. Jeg burde egentlig pakke i mellomtida,men jeg har funnet ut at jeg er ikke så glad i å pakke som jeg trodde! Det er liksom så mye arbeid for så lite føler jeg.Skal jo bare ned i en koffert og opp igjen ganske snart. Og så må jeg rydde og vaske og..Isj,det er hvertfall bare tull!!Jeg vil bare at sånne ting skal fikse seg selv sånn at jeg kan ha det gøy og finne på andre ting.

Nok om det. Jeg får komme i gang med å gjøre noe. Da går tida fortere og i grunn:) Vi sees snart godtfolk! Jeg har bare 3 dager igjen i Minneapolis,og på lørdag går turen til New York!yeah!

Sunday, April 22, 2007

Sommerferie?!what??

Ja,om 1 uke har jeg altså sommerferie jeg! Sykt! Men jeg skal så absolut ikke klage:) Nå er det siste innspurt denne uken her.MYE som skal gjøres i løpet av denne uka. Først har jeg en oppgave som skal inn i dag(altså mandag),og en oppgave skal inn på tirsdag. På onsdag har jeg siste dag i praksis,og da må siste journaler og alt annet som ikke har blitt avslutta enda inn. På torsdag skal to tilbakemeldinger til medelever inn. Det var siste uka med undervisning. Neste uke begynner eksamen. Heldigvis har jeg bare 2 stykker,og ingen av de er så store at det kreves mye lesing til de. Noe som i grunn er greit når jeg har eksamen mandag,siste oppgave skal inn tirsdag,og pappa kommer på onsdag:) Her går det kast i kast! Skal ikke stå på fritidsproblemene den siste tida hvertfall.

Helga som har gått har vært veldig fin her i Minneapolis. Med over 20 grader på fredag,og over 25 på lørdagen har vi hatt et par deilige sommerdager her. Det passet jo utmerket når vi har hatt Spring Affair Dance på fredag,og lørdagen bydde på Spring Jam i Murphy Park. Masse mennesker og god musikk slår sjeldent feil. Lørdag var det også tid for å feire bursdagen til Liv Heidi. Det ble mye fest og moro på 1307,før vi dro ut og gjorde Minneapolis enda mer utrygg,he he.

Siden fredag og lørdag var relativt fartsfylt har søndagen vært ganske det motsatte:)Ikke nok med at jeg var litt sliten etter byturen kvelden før,men så har det regna og vært lummert. Sånt blir man ekstra daff av. Men det har vært avslappende hvertfall:) Nå skal jeg planlegge litt til besøket kommer. Det gleder jeg meg til. Prøve å se litt av Minneapolis før jeg reiser. Det hadde vært gøy å sett litt nytt,men samtidig er det begrensa hvor mye man får tid til på 2 dager. Men litt må det vel bli.Forhåpentligvis får vi fint vær både her og i New York.

Friday, April 13, 2007

Mer New York,sånn på slutten av skoleåret

Ja,det nærmer seg slutten av semesteret nå,selv om jeg ikke kan si med stormskritt. Det er litt synd å si det kjenner jeg,men jeg skulle ønske tiden gikk litt fortere,for jeg gleder meg til å komme meg til mamman og pappan min,søstern,og Alexander:) Jeg vil bare legge ut noen flere bilder fra New York jeg,for de er ganske så fine.
Her er favorittgutta mine;)
Alexander fikk hilse på Rupert på Hello Deli,selv var det tredje gangen jeg var innom,så jeg turte ikke å spørre om bildet.Ikke at jeg trodde han kjente meg igjen,men likevel,he he.
Ja,jeg har jo leita etter Josh Harnett i Minneapolis i noen måneder nå,men han gjemmer seg godt. I New York fant jeg hvertfall Hugh Grant da,han var veldig blid og hyggelig:)
Ja,det var litt mer fra spring break. Om tre uker ska jeg tilbake til New York sammen med pappa. Det blir stas! Jeg gleder meg masse til å se mer av den byen,tror jeg aldri kommer til å gå lei. Det er nå 19 dager til pappa kommer på besøk,i løpet av den tiden skal jeg ha levert 3 oppgaver,ha en framføring,jobbe 3 dager i praksis,ha to eksamner,og helst være litt sosial. Alt går!

Saturday, April 7, 2007

jeg ser gult

Det gjør nesten fysisk vondt.. Jeg har så lyst til å være på et fjell med masse snø, solen skinner og du blir litt solbrent på nesa, kvikklunsj og appelsin i sekken, og en flaske med solo må være med også. Det kribler i beina av å tenke på å sette utfor en bakke og suse nedover og kjenne snøføyken i ansiktet. Sliten og fornøyd sitter vi foran peisen om kvelden, så trøtt man bare kan bli etter å ha vært ute i snøen en hel dag. På bordet står påskeegg med masse snop i, og på dagen fortærte vi en herlig påskefrokost med egg og ferskt brød.

Det er litt selvpining å tenke på den perfekte påskestemningen,men jeg klarer ikke la være når jeg sitter her og løser påskenøtter på nettet,og sudokuheftet ligger godt plassert på fanget. Da savner man den urnorske hyttepåsken ganske så kraftig. Og gleden over å være hjemme igjen snart er enda større:)

Neste påske skal jeg på fjellet. Det norske fjellet. Og bagasjen skal være 30% klær, 70% kvikklunsj

Tuesday, April 3, 2007

Sosial samvittighet

Det er ikke ofte jeg har så veldig seriøse innlegg på bloggen min. Det jeg hadde tenkt til å skrive om i dag var hvor utrolig kjipt jeg syns det var at det har begynt å snø her igjen. Men etter å ha sett film i kveld kjente jeg at noen snøfnugg er så ufattelig ubetydelig i forhold til hva som foregår ute i verden hver eneste dag. Vi,da mener jeg 99,9% av alle jeg kjenner, er så heldige at vi lever i et skjerma land som norge.

Filmen vi har sett i kveld heter "Ghosts of Rwanda". I 1993-1994 foregikk det folkemord i det landet. Vi har kanskje hørt noe om det,men personlig visste jeg ingenting om hva det handlet om. Som i mange andre områder var konflikten basert på uenighet mellom lokale grupper i landet. Tutsiene på den ene siden,Hutuene på den andre siden. FN hadde fredsbevarende styrker i landet,men de var dårlig utstyrt og mesteparten var soldater fra utviklingsland med lite trening. Ambassadører og FNs bemanninger kjente på en rolig tilstand, men før eller senere ville det eksplodere. Og det gjorde det. De belgiske FNsoldatene ble beordret ut av landet etter at 10 ble drept av ekstremist grupper i Rwanda. Amerikanske statsborgere ble fraktet ut av landet så fort som mulig,men ingen ga beskjed om å redde det rwanske folket. De hvite fikk dra,mens de svarte måtte bli igjen å møte en grusom skjebne.

Filmen hadde med intervjuer med mange høytsående amerikanske politikere. Jeg fikk følelsen at mange av de sa det samme,men på litt forskjellig måte. Det jeg hørte var at de angret på at DE ikke hatte gjort noe mer,fordi de satt med dårlig samvittighet i dag. De burde ha dårlig samvittighet!Men det er ikke det det handler om. Røde Kors regner med at over 500 000 mennesker ble drept i løpet av kort tid i Rwanda. Om 1 politiker hadde bestemt seg får å si i mot sin egen regjering som nektet å sende større styrker kunne det ha betydd store forskjeller. Men om den ene politikeren gjorde det for å føle seg bedre med seg selv høres det feil ut i mine ører. Du hjelper ikke andre for å føle deg bedre med deg selv. Å hjelpe mennesker kan gjøre deg til et bedre menneske,og det kan få deg til å føle deg bra,men du gjør ikke noe primært for å bedre din egen samvittighet.

Det samme foregår i dag i Darfur. Konflikten er i ferd med å spre seg til nabolandet Tjad. Er du som meg kan du føle deg ubetydelig liten og nyttesløs i en sammenheng som det her,men ingen kan gjøre noe uten hjelpen fra noen få. Jeg vet ikke selv hva jeg kan gjøre for at noe kan bli bedre, men vi har alle mulighet til å ta ansvar ved å gjøre oss bevisste på hva som skjer. Vi er heldige som lever i et land uten konflikt, det gir oss muligheten til å se utenfor våre grenser til steder der andre lider. Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre mener jeg at det minste vi kan gjøre er å velge å bli mer opplyste om hva som skjer, i stede for å snu ryggen til å late som det ikke skjer. Du kan ikke redde verden, men et sted må man begynne. Gjør du noe er det hvertfall en sjanse for at du kan gjøre en forskjell. www.changemaker.no

Friday, March 30, 2007

4 ting jeg helst skulle sett at var annerledes her i usa

Hjemlengselen er stor om dagen. Den har egentlig vært ganske til stede helt siden etter jul. Men samtidig er jeg glad for at jeg har vært her 2 semestere,for på den måten har fått blitt kjent med enda flere superbra mennesker.Og det kan man aldri få nok av:) Men altså,med hjemlengsel kommer en generell negativitet til alle ting som er litt annerledes enn det vi har hjemme. Så her kommer en liste over ting jeg ikke er helt fornøyd med her..Det blir en liste på 4. Jeg syns 10 var for mye og 3 var for lite. Kunne tatt 5,men jeg gidder ikke skrive så mye!Så det så!IKan jo ikke klage alt for mye heller.Det finnes tross alt ting jeg er ganske fornøyd med her og,men det får vi ta en annen gang

1. Vannet. Noe så enkelt som rent vann er noe jeg savner. Her har de masser av vann,men det lukter litt som jord. Og litt sånn småråttent også. Du vet når du bader hjemme i norge i et vann som er litt for stillestående? Det lukter litt sånn.Så jeg føler meg ikke så rein bestandig etter en dusj.

2.Ordentlig kloakksystem(eller noe i den gata hvertfall). Det følger kanskje litt i rekka som nummer 1,men jeg tok det i et punkt for seg selv. Grunnen er at her jeg bor lever det sitt eget liv. Dusjen våres har vært tett 8 ganger siden jeg kom hit. Og vasken på kjøkkenet har vært tett 2 ganger. At dusjen har vært tett 8 ganger er en ting,men det er ikke nok med det. Noen ganger lager sluket i dusjen høye rare surkle lyder,så begynner det å komme vann OPP fra sluket!Og som oftest er det ikke bare vann heller,men gjerne litt sånne ekle grå greier som setter seg fast i badekaret så vi må skrubbe vekk.

3. Mat. Mat er viktig for meg,og mange andre kan jeg regne med. Norsk mat er fantastisk godt! Jeg visste det fra før av,men nå er jeg mer klar over det enn noen sinne! Her er maten ofte stekt i alt for mye fett/olje/smør,og ferskvarer er et fremmedord,hvertfall på skolen her.

4.Avstander. Alt er stort i amerika sies det. Jeg må si meg enig i det. Hvertfall er det store avstander. Som til butikken for eksempel. Vi har en liten butikk rett ved skolen,men den er veldig liten,og alt er organisk så det er veldig dyrt. Bortsett fra det er det rundt 20 minutter å gå til nærmeste butikk. Det er jo ikke så langt da,men det er langt når man skal gå tilbake med alt man har kjøpt. Av den grunnen blir det å gå på butikken et ganske stort tiltak. Hjemme er det litt enklere syns jeg.Største utfordringen jeg har hatt med å gå på butikken der er egentlig å velge mellom om jeg skal gå på Kiwi,Ica,Rema,Rimi eller Bunnpris.Luksusproblem med andre ord:)

Tuesday, March 27, 2007

vår avbrekk(eller spring break hvis du vil)


16 mars var dagen da vi endelig skulle få en velfortjent ferie fra skolemas og kjas,og ikke minst en sjanse til å komme seg vekk fra Minneapolis. Ja,jeg var litt lei den byen! Så,torsdag var siste dag med skole,og på fredag hadde jeg bare et møte med veilederen min på formiddagen før jeg kunne konsentrere meg om å vente på at Alexander skulle lande i seks-tida.

Ja,det var liksom det som var meninga da. Men den gang ei. Tidlig på fredagen så jeg på værvaslingen at det var en snøstorm på vei inn til østkysten.Jippi var vel ikke det første ordet som slo meg. Så dagen gikk i grunn med til å følge med på nettet på flyforsinkelser. Først så det i grunn greit ut. En time eller to forsinkelser var jo greit,vi skulle bare rekke et tog på lørdagsmorningen,så jeg var ikke merkbart bekymret. Etterhvert skjønte jeg at det var grunn til å bli litt bekymret. Alexander skulle lande i New York ca kl 14 lokal tid. En liten tid senere tikket det inn en melding som kort gjennomfortalt inneholdt beskjed om at flyet hans videre var innstilt så det var ikke noen vits i at jeg kom på flyplassen for å møte han. Jippi var ikke det første ordet som slo meg da heller,det var nok mer sånne ord jeg egentlig skal si som hadde lyst til å krype opp stemmebåndet og ut av munnen min på det tidspunktet(jepp,det kan du bande på!). Det jeg ikke visste der og da var det var ikke bare flyet til Alexander som var kanselert,nei da,faktisk så var alle flyplassene i new york stengt! Mhm,stenkt ja.Var det ingen som har litt styring over været som fikk med seg at her satt det ei og venta på en som hun hadde ganske så lyst til å se etter 8 uker fra hverandre??Tydeligvis ikke i dette tilfelle.

Vel,snø er snø tenkte jeg da,det kan vel ikke være SÅ ille?Men jeg burde jo ha visst av erfaring at her i usa så funker ikke ting så bra når det kommer snø ned fra himmeln. Det er bare noe med at de ikke klarer å få til å funke så fort det blir litt hvitt på bakken. Siden Alexander sin telefon ikke funka så måtte jeg bare vente på at han skulle ringe. Og det gjorde han endelig etter noen lange timer. Da hadde han fått beskjed om han kunne være heldig å få fly til minneapolis lørdag morgen.Yes,det er jo ikke så ille.Da var det bare å avbestille togbilletter og bestille flybilletter til chicago i stede. Lørdag morgen ringte telefonen. Ingen fly til Minneapolis for Alexander.Tidligste å håpe på å komme seg fra New York var mandag morgen..Hallo?!?!?Vi har en ferie planlagt her!!!!! Så lørdag dro jeg til flyplassen for å se om jeg kunne få en billett til new york,det var ikke snakk om at jeg skulle vente helt til mandag! Jeg fikk billett til new york,på søndag..Den kosta meg 5500 kroner..!PHEW!!!Men det var verdt,eller hva?:) Så i stede for Chicago og Nashville ble det litt over 5 dager i New York på oss.Og det er jo ingen dårlig ertsatning det.Jeg merka i grunn at det ikke var så viktig hvor vi var hen. Tid fikk vi sammen,selv om det ble kortere enn planlagt. Chicago og Nashville kan vi alltids se en annen gang!

Og nå er det bare 44 dager til jeg reiser hjem! Gleder dere dere til det eller??=D Da skal jeg leve livet i Oslo igjen.Det skal bli heerlig! Er en god del skole å gjøre før den tid da..Men med mye å gjøre går tida fort. Det er virkelig sant som det sies: borte bra,men hjemme BEST!

Monday, March 26, 2007

Mine reiser i verden



create your own visited countries map

Her er stedene jeg har vært i verden..jeg som trodde jeg var litt bereist har bare vært i 6% av verden..14 land..Det er ikke så mye i grunn..Men likevel en hel del.

Thursday, March 15, 2007

En god latter forlenger livet, og så litt om været


Som nevnt tidligere er ikke Minneapolis like spennende som det en gang var. Det har heller blitt til en hvilken som helst annet litt mellomstor by hvor det ikke er stort mer igjen å utforske. Da må man finne noe annet å sysselsette seg med. Yotube for eksempel,noe jeg regner med de fleste er mer eller mindre kjent med. Jeg har tenkt litt på hvordan jeg skal legge fram det her uten at det skal høres litt sånn småstusselig ut,men det kan hende det vil høres sånn ut uansett,for det jeg skal skrive om nå er nemlig et TV-program.Altså,det går på ABC Family,men som alle andre amerikanske humorprogrammer ligge mange av de usensurerte klippene ute på Youtube. Det er ikke så veldig mye mer å si enn at dere burde gå på youtube.com,søke på "whose line is it anyway",så er det bare å forberede seg på en god latter! Jeg skal ikke garantere noe,men hvis du ikke ler av noe av det er du skikkelig kjip, eller eventuelt bare dum..Uten å dømme noen..

Nok om det! Nå har det begynt å snø her igjen..Jeg skjønner ingenting av klimaendringene på denne jord. Først ser det ut til at det ikke skal bli noen vinter i det hele tatt. Mange av de som hevder de har peiling på sånne ting har til og med sagt at det ikke kommer til å være snø hvor det er vanlig i dag om 20 år..Men min mening er nå heller at det kommer til å bli snø på tider vi ikke er vant til å ha snø.Grønn jul blir vanlig,og det er først rundt påsketider snøen kommer for fult. Kanskje vil vi få "nye" årstider? For hva er vel vår hvis den ikke er i mars og april? Vinter forbinnes med snø,så kanskje vintern vil vare fra februar til juni,våren går ut til august,først da kommer sommeren for fult og vil vare til ut i november,rundt advent har vi litt ruskevær og regn(noe som jo kanskje har vært vanlig lenge), som vil fortsette til vi er tilbake i februar og herr vinter igjen kommer på besøk..Hvem vet?Hva er normalt når det gjelder været egentlig...Nå skal jeg ikke begi meg ut på den tankerekken,for jeg kjenner på meg at jeg kan holde på en stund da. Nå er det ferie! Hadde siste eksamen i dag!wooopiwoo!Og når vi snakker om snø så kom jeg på at det var det jeg skulle si egentlig,at det er spådd snø i new york i morgen,og der skal Alexander mellomlandet! Kjipt om han blir forsinka,spesielt fordi vi skal ta tog så innmari tidlig på lørdag. Men vi satser på at han kommer seg hit i tide:)

Mens jeg er i gang med å skrive kan jeg jo nevne i forbifarten at jeg har fått meg sted å bo i oslo som står og venter på meg når jeg kommer hjem!wohoo!!Løvenskioldsgate blir mitt nye tilholdssted,så de som har lyst er velkommen på besøk i løpet av sommern=D

Monday, March 12, 2007

etterlengtet..?


Etter ønske om nye innlegg kommer det her et tappert forsøk på å skrive noen velvalgte ord om den siste uken. Det har seg bare sånn at det har ikke skjedd det helt store. Bortsett fra at Sherah hadde bursdag på torsdag da,det var ganske innholdsrikt faktisk. Det er nesten som når vi feirer 18 årsdag eller 20. For min kjære bestevenninne hjemme i norge kan det nok relateres en del til hennes 20årsdag,dog hun var allerede ganske på druen i 22tida,og for å gjøre en lang historie kort ble hun aldri med ut på byen grunnet en noe uggen form sånn i 23tiden(nå har jeg forresten spist alt for mye m&ms med mørk sjokolade,så formen er litt uggen her og for øyeblikket). Du vet hvem du er gullgjeita mi,he he.
Okay,så på torsdag var det da ut på byen med Sherah,som faktisk aldri hadde vært på et utested før hun fylte 21år!!Hallo!?Altså,jeg kan ikke skryte av at jeg aldri var på en pub eller noe i den gata før jeg var 18..Prøvde vel å komme inn fra jeg var sånn ca 16 kanskje(sånn i tilfelle mamma leser det her så sier vi 16..=P ). Men snille og flinke sherah fikk da sin første tur ut på torsdag. Fremmed for alkohol var ikke jenta da,men det skulle vise seg at hun var fremmed for gratis alkohol. Gratis alkohol var ikke bare for henne.Her i usa er det veldig vanlig å ha happy hour som varer mer enn 1 time,og som regel er alkohol gratis for jenter! Fint for meg tenker du kanskje,og ja,det er billig for meg å gå ut på byen når det er sånn,og fint er det for meg at jeg kan begrense meg,men det er det ikke alle som klarer. for eksempel bursdagsbarnet! For å gjøre denne historien litt kortere og så endte det som det ofte gjør(jeg vet du ikke var i form på avskjedsfesten min Alexander,men uansett så var det kun du som ble dårlig på festen..),Sherah ble dårlig. Men jeg tror hun hadde det ganske så morsomt helt fram til det punktet!
Det var i grunn det som har skjedd siden sist. Jeg teller fortsatt ned til ferie,bare 4 dager igjen nå faktisk!! Tida går overranskende fort,selv om jeg ikke gjør noen ting føles det ut som.Hvertfall sammenlignet med forrige semester da jeg var mer på biblioteket enn noe annet sted. Skal ikke klage av å ha tid til å gjøre litt andre ting:)

Monday, March 5, 2007

One down,one to go

Mid-term...Eksamen midt i semesteret.Jeg hadde en i dag..Som jeg hadde prøvd å lese til i hele helga,men det gikk ikke videre bra..Motivasjonen er ikke helt på topp.Så det var med en viss nervøsitet jeg satte meg ned for å ta denne midtveis-i-semesteret eksamen. Greia er at faget handler litt om kultur,litt diskriminasjon,litt ulikhet,litt maktforskjell og litt sånne ikke fult så håndfaste ting da kan du si. Det er spennende emner,for all del, men ikke sånne ting som liksom er så lett å "pugge" på,hvis du skjønner? Altså,det er sånne ting man kan snakke om,lese og diskutere,men for min egen del så er ikke det sånne ting jeg syns er så veldig lett å lese seg fram til spesifikke ting da. Så eksamen i dag gikk vel sikkert greit,men jeg føler fortsatt at emnene er litt sånn vage..Altså,nå gir ikke det innlegget mitt så veldig mye mening.Jeg er litt trøtt..Og jeg har hjemlengsel! Og jeg har forstatt 1 eksamen igjen,pluss 2 oppgaver før jeg har ferie om 11 dager! Jepp,om 11 dager kommer Alexander på besøk! Tenk på det a! Steike,jeg er så heldig jeg..:) Da skal vi først ta tog til Chicago,der skal vi være fra lørdag til tirsdag. Planen er å bare være turister og titte på alt og ingenting. På tirsdagen går turen til Nashville,det blir spennende,for jeg vet ikke helt hva jeg har i vente der. Bare jeg får dra på ridetur så er jeg i grunn fornøyd,da skal du få dra meg med på alle de konsertene du bare ønsker Alexander;)

Ellers er det ikke så mye nytt og spennende å fortelle om.Room-maten min fyller 21 på torsdag da,så da blir det hurramegrundt! Vi skal ut å feire,for endelig er ho gammel nok til å komme inn på utesteder! Det blir sjov,jeg gleder meg til å danse litt rundtomkring:)

God natt godtfolk! PS:hvis noen av dere har et sted for meg å bo når jeg kommer tilbake til Norge,så er det bare å si i fra til meg altså;)

Thursday, March 1, 2007

SNØØØØ!

Det her hadde vært et veldig mye bedre innlegg hvis jeg hadde hatt kabelen til kamerat mitt så jeg fikk lagt ut bildene mine,men det får vente til en annen gang. Jeg får heller bruke min fantastiske evne til å gi billedlige forklaringer.
Okei,vi har fått litt snø i det siste da. Nærmere 1 meter faktisk. I dag og i løpet av morgendagen er det venta ca 60cm med snø.Det er en del det. Og man kan jo ikke bare sitte å se på at sånne ting skjer! Så når vi fant ut alle timer var avlyst i dag på grunn av været fant vi ut at vi måtte komme oss ut i snøen å leke! Vi hadde ikke noe å ake på så da måtte vi improvisere ganske kraftig. På veien ut fant vi en haug med søppelposer,det kan jo funke. Men vi fant ut at vi trengte noe som kunne gi oss litt mer fart,så vi gikk innom kafeterian og "lånte" 5 matbrett.Det viste seg å fungere helt ypperlig som akebrett! Nå skal det sies at Minnesota er ikke staten som er kjent for bratte bakker akkurat,så vi måtte igjen improvisere litt. Siden det har kommet så mye snø så har de måkt masse,og sånt blir det bakker av.Så vi fant oss noen snøhauger å akte ned med matbrettene våre.Det funka en stund,men vi ble snart sultne på mer fart. Turen gikk ned mot elva hvor vi visste det var bedre bakker,men litt mer risikabelt pga trafikk,og ja,en elv uten is. Men plutselig kom vi på at det er jo trapper som går ned langs elva! Konge! Og det funka veldig bra! Litt skummelt i starten,for selv om det er mye snø ville du fortsatt få en smule vondt i rumpa hvis du ikke holdt ordentlig fast på brettet. Gøy var det! Som sagt så har jeg bilder,men det får la vente på seg... Etter en stund måtte vi videre syns vi,men vi fant ikke noe bedre enn trappene,så det ble å finne turen hjem. På hjemveien ble det en tur innom Bruegers, som stengte kl 18 i dag også på grunn av været.Vi var der 5 på seks,og spurte om vi kunne få noen bagels når de hadde stengt,for vi visste at de bare kastet de etter stengetid uansett. Resultatet var 2 (!) bæreposer med med bagels! wohoo!! gjett om det ble fest i stua!! free food rocks!! okei,sorry,men det var ganske action å få så masse gode bagels... Nå holder vi på å sovne alle sammen etter en overdose med snø og frisk luft..

Monday, February 26, 2007

Oscar

79 år med utdeling av denne guldukka.Jeg har riktig nok bare vært på denne jord 22 av de,men det har gitt meg en del sjanser til å få med meg dette fenomenet. Helt fram til nå har jeg aldri fått med meg showet,men hva er vel bedre enn å utnytte sjansen når jeg er i godeste US and A. Så i kveld etter jobb har jeg sitti og sett på oscarutdelingen. Ting har vært i gjære i flere dager,en i kveld var da kvelden for selve utdelingen,og kl 19.30 lokal tid var ballet i gang.Og jeg må si at jeg likte det ganske så godt. Det var humor,det var tårer,det var fantastisk musikk,og vidunderlige bilder. Man glemmer lett alle som står bak de filmene man liker fordi skuespillerne får all tida i rampelyset. Vel,i kveld fikk de sjansen til å bli anærkjent de som også er bak kameraet,på alle mulige måter.

Det her ble litt alvorlig kjenner jeg,men det var så mange filmer som virket veldig bra,men jeg har aldri hørt om de fordi de er ikke de typiske bluckbusterne du ser trailere for 1 år før de kommer på kino.Jeg tenker vel at det er verdt å gå litt utenom boksen og se noe som ikke ALLE andre har sett og vil se.

Alle (nesten) har takketalene klare i annledning oscar,og i denne anledning vil jeg takke Roger for å sitte med meg og dele store oscarøyeblikk.Takk

Saturday, February 24, 2007

Kom mai du skjønne milde

Jeg trodde det var blitt vår i Minneapolis. For 3 uker siden hadde vi forskrekkelige 32 minusgrader her,men den siste uka har snøen smeltet bort,fuglene har gitt fra seg et lite kvitter nå og da,og sola har faktisk varmet såpass at det har vært varmt å gå ute med vinterjakka på. "Endelig" tenkte jeg,nå blir det vår og varmere,lengre dager,og ting blir generelt lettere. Men nei. I natt våknet jeg opp til et voldsomt leven ute.. Jeg skjønte ikke helt hva det var,men etterhvert gikk det opp for meg at det var vinden som ulte noe kraftig! Vel,vind er i for seg greit,men i morges titta jeg ut og så SNØ!!Neeei!! Og det har snødd i ett sett siden det. Nå er det vel det vi kan kalle snøstorm ute,og jeg tror det har kommet ca 20 centimeter i løpet av dagen. Skal vel ikke klage,for jeg hører det ikke er noe særlig til vår hjemme heller,men jeg vil ha vår her!! Jeg er faktisk i et annet land,jeg trodde norge hadde den lengste vintern som finnes,men tydeligvis ikke. Jeg fikk vite i dag,skrekk og gru,at mars er den måneden med mest snø i Minnesota..Uff..Som jeg gleder meg til mai!

Thursday, February 22, 2007

Domestic day


Altså,jeg mener med tittelen at jeg er litt huslig av meg i dag. Hvertfall prøver jeg å få vasket klær. Det er ikke mange ting vi er så fryktlig forskjellige på vi nordmenn og amerikanerne,men klesvask er en av de få tingene hvertfall jeg syns fungerer litt annerledes her. For det første ser maskinene ganske annerledes ut. Det minner meg nesten litt om den gamle vaskemaskinen til mamma der du la inn klærne oppe, i stede for inn en åpning på framsiden. Kanskje ikke så big deal, men for meg får denne forskjellene det til å føles som om de amerikanske vaskemaskinene er gammeldagse. En annen ting er også at det ikke er et eget rom for vaske- og skyllemiddel. Det skal bare helles oppi der klærne skal være. Hvis du har sett Hjemme Alene 1, så har Kevin også en sånn vaskedag. Og han tar å heller vaskemiddelet i vaskemaskinen etter at han har lagt oppi klærne.FEIL! Her står det tydelig med tjukke bokstaver at maskemiddelet skal oppi FØR du legger klærne i. Så det så... Jeg vet ikke hva som skjer hvis du ikke gjør det på den måten,men siden det står med tjukk skrift at du skal ha vaskemiddel først så klær,regner jeg med at det kan være lurt å ikke utforske så veldig hva som skjer hvis du gjør det motsatt vei..
Også er det tørketrommler her. DET er jo ikke noe hokuspokus tror du kanskje. En trommel som tørker er en trommel som tørker. Ja,det er mulig det,men jeg må nok si at jeg har en viss skepsis til de også. De ser veldig like ut som de vi har i norge,jeg tror kanskje det er derfor jeg er litt skeptisk. De ser kanskje like ut,men er de virkelig det? Svaret er nei. For det første krymper de klærne dine mye mer enn de hjemme. Det er helt sant! Det er ikke bare det at jeg har lagt på meg av for mye amerikansk mat og kaker, men klærne krymper faktisk ganske så heftig. Også har de en sånn rar ting de har inn i tørketrommelen. Det ser litt ut som en liten bit med hvit filt,sånn du kunne finne på heimkunnskapsrommet på barneskolen. Denne lille bite lukter veldig godt,og naturlig nok lukter det da godt av klærne også. Men hjemme er vi jo vant med at skyllemiddelet gir denne effekten. Det finnes skyllemiddel som lukter godt her og. Men denne lille biten av filt som lukter gjør også at klærne dine ikke blir statiske av å ta seg en tur i tørketrommelen. Akkurat der syns jeg amerikanerne var ganske så smarte.

Sunday, February 18, 2007

søvn2

Jeg må bare meddele at i natt slo det forsøvet søvnmønstersyndromet mitt til for fullt. Jeg var så flink å la meg 22.30,og tenkte at nå skal jeg sovne tidlig å være våken og uthvilt til jobb i dag. Må opp ca 6.30 for jeg begynner på jobb 8. Vel,altså,jeg sovna nok riktig nok første gangen rundt 23.00 tida,men kvart på tolv kom hun ene jeg bor sammen med hjem. Der var det ikke snakk om å ta hensyn til at noen hadde lagt seg,og hun snakket så høyt på telefonen,utenfor døra mi, at jeg våknet igjen. Jippi tenkte jeg,nå får jeg helt sikkert sove fort igjen. Gjorde ikke det vet du. Jeg lå å halvsov til min romvenninne kom hjem. Da var klokka halv to. Hun hadde ikke satt på sengetøyet sitt,så det begynte hun med når hun kom inn på rommet.Får ikke sove av sånt vet du. Når hun endelig hadde kommet seg i seng begynte veggen å pipe igjen. Dumme vifte.. Og som om ikke det var nok så begynte hun jeg deler rom med å snorke. Så da lå jeg der da,våken,vel vitende om at jeg måtte opp om 5 timer.. Jeg sovnet litt igjen,men 4.30 våknet jeg nok en gang og tenkte; det er her går jo bare ikke. Så jeg tok med meg pute og dyne og la meg på sofaen i stua. Der sovnet jeg godt,men desverre litt for sent til at natten skal kvalifieres som bra. Så nå sitter jeg her,trøtt som en strømpe(ja,nå vet du at det betyr at jeg er veldig trøtt),og veldig lite klar for 8 timer med en gjeng med overivrige tennåringer...

Saturday, February 17, 2007

Amerikansk historie synlig i hverdagen


Disse tankene kom til meg allerede i November,da jeg og Alexander var ute å gikk en tur i nabolaget her jeg bor i Minneapolis. Vi skulle til å krysse gaten da Alexander holdt meg tilbake og sa at det ikke var "grønn mann". For oss fra Norge,og sikkert store deler av Europa forøvrig, så vet vi at rød mann betyr stopp,grønn mann betyr at vi kan gå. Her i USA har de litt andre symboler på dette. Rød hånd betyr at vi burde vente med å kryssa gata,hvit mann betyr at det er klart til å gå over. Så,når Alexander sa at jeg skulle vente fordi det ikke var grønn mann gikk det opp for meg at en hvit mann som signal for at vi kunne gå kanskje burde få oss til å tenke litt. Jeg begynte hvertfall å tenke,helt tilbake til starten av det vi nå kjenner som de forente amerikanske stater. Alle har jo hørt historien om da engelskmennen kom over,og at de fort fant ut at dette ikke var et ubebodd kontinent likevel. For her bodde jo allerede indiandere(native americans om du vil,men jeg kaller de fult ut indianere fortsatt,bli provosert den som vil,jeg vet de ikke er fra india,men for meg er de fortsatt indianere). Ja,så gikk tankene mine til at denne historien kanskje har noe med disse trafikksignalen å gjøre. For en rød hånd er noe jeg kan assosiere med indianere.Og jeg er ganske sikker på at indianerne først møtte engelskmennene med en oppreist hånd. Kanskje ikke som et tegn på fientlighet,men mer som "vent nå litt,her var vi først". Men den hvite mann fortsatte like fremt framover. Han hadde den litt mer "jeg går rett fram samme hva jeg støter på" holdningen. Min filosofi er da denne: Den røde hånden symboliserer hvordan indianerne en gang prøvde å stoppe engelskmennene,og hvertfall slå an en prat om hvordan ståa var,før man gjorde noe mange ville angre på. Den hvite mannen er symbolet på hvordan engelskmennene tråkket seg fram,på bekostning av mange. Dypt? Usannsynlig? Hmm..

Friday, February 16, 2007

skolearbeid,msn,motivasjon og sånn..






Her sitter jeg på biblioteket og synger til Allison Krauss. Nei,det har nok ikke noe med det skolearbeidet jeg holder på med å gjøre. Det har mer å gjøre med at jeg ikke har så mye motivasjon til å gjøre det jeg burde gjøre. Man blir ganske flink til å gjøre andre ting i den tiden man egentlig skal gjøre lekser og skrive oppgaver. Jeg for eksempel,jeg skriver blogg,akkurat sånn som nå. Og så snakker jeg med folk på msn. Og så skriver jeg meldinger. Og hører på musikk. Og leser om filmen jeg skal se på på kino i kveld.Og leter etter telefonnummer til den sinnsykt gode Thairestauranten som ligger rett ved skolen. Og snakker med Liv Heidi som sitter ved siden av meg(som nettopp lurte på om jeg blogga nå igjen). Jeg tror det kan kvalifiseres til tidsfordriv. Selv om jeg har egentlig ingen problemer med å få tiden til å gå. Og jeg burde virkelig skrive på den oppgaven jeg egentlig driver med,for den skal leveres på torsdag,og den er ganske stor. Men så var det det med denne motivasjonen da.. Jeg tror at internett er det som distraherer meg mest..Men hvordan kan jeg IKKE være på nettet når jeg sitter og liksom skal skrive da? Det er riktig nok ingenting som sier at jeg MÅ logge meg på det trådløse nettverket når jeg slår på Mac´n min..

Jeg tror jeg skal jobbe litt mer med det forsøvet søvnmønstersyndromet mitt jeg,ved å gå hjem å legge meg til å sove en times tid.

Thursday, February 15, 2007

Søvn


Jeg tror jeg lider av forsinket søvnfasesyndrom. Det er helt sant. Det er nesten som å si det samme som Pippi når hun tror hun har fått skunk. Og da spør Tommy og Annika "skunk?Hva er det?". Skunk var jo ikke noe ordentlig sykdom,men forsinket søvnsyndrom er ordentlig. Forsinket søvnfasesyndrom er faktisk et syndrom,og det forklares slik:"Forsinket søvnfasesyndrom er den hyppigste døgnrytmeforstyrrelsen. Det er hovedsakelig barn og unge, de fleste er mellom 15 og 25 år, som har denne plagen. De fleste vokser det av seg. Problemet er ikke søvnlengde eller søvnkvalitet, men at man sovner senere, ofte ikke før kl. 02-03 eller senere på natten. "(http://www.apotek1.no/helsesenter/sovn/om_sovn/dognrytme).

Jeg syns det er litt rart å kalle dette et syndrom. For min egen del handler det mer om at jeg ikke har lyst til å legge meg. Jeg kan være trøtt som ei strømpe (strømper er ikke trøtte sier du? Vel,jeg har lært av mamman min at når man er veldig trøtt,så er man så trøtt som ei strømpe.Så det så!),men likevel legger jeg meg ikke før klokka er nærmere 01. Det mangler ikke på sjanser til å legge seg,og det er ikke det at jeg er så opptatt med noe at jeg helt glemmer bort at jeg burde legge meg,det er heller en indre motstandskraft som sier til meg at jeg ikke behøver å legge meg før etter kl 01. Kanskje jeg har en forsinket reaksjon på at jeg har blitt voksen og kan bestemme når jeg skal legge meg selv?

En annen ting som påvirker søvnen min er rommet mitt. For det første så deler jeg rom med ei. Hun er ganske så snill og grei,men tro det eller ei så snorker hun ganske ofte. De som kjenner meg vet at jeg er ganske var for rare lyder,så når jeg endelig har klart å komme meg i seng så er det ofte at hun sover,og snorker.Så da får jeg ofte ikke sove med en gang heller.
Rommet bråker også. Det snorker ikke,men det lager litt samme lyden som en sliten viftereim på en Opel Ascona eller en lignende bil. Det er lufte/varmeannlegget som bråker sånn. Og det har en tendens til å lage sånne slitsomme lyder mellom 02 og 07 om morgenen. Ja,akkurat i den tiden jeg prøver å få min skjønnhetssøvn.

Det står at forsinket søvnfasesyndrom er vanligst for de mellom 15 og 25 år. Det vil da si at jeg muligens må leve med dette problemet i 2-3 år til. Jeg lurer på om jeg vokser det av meg før... Jeg har også tenkt tanken at det kan hende jeg faktisk er redd for å gå glipp av noe. For det er ikke det at jeg ikke liker å sove,det er bare hele prosessen med å måtte ordne seg i stand for å kunne legge seg. Når jeg først har kommet meg i seng er det helt greit å pakke seg inn i dyna og ta en tur til drømmeland. Jeg får faktisk lyst til å gjøre det nå.. Og klokken er ikke tolv engang... Kanskje jeg skal vente en time til likevel,sånn at jeg ikke forstyrrer det søvnmønsteret som allerede er førsøvet..

Reality TV




Når jeg kom hit hadde vi ikke TV i leiligheten. Forunderlig nok savnet jeg det ikke en plass. Jeg syns faktisk det var ganske deilig å ikke ha TV. Men i november fikk vi TV. Og da fant jeg ut at jeg kanskje hadde savnet å se TV likevel. Men jeg hadde jo ikke tid til å se så mye TV,så den ble mer et møbel enn noe annet,for ingen av oss hadde tid til å sitte ned å se et helt program. Nå derimot har TVn blitt min venn. Etter jul har det vært veldig kjipt å komme tilbake til usa,for nå har mange av de søte snille og gode norske dratt sin kos,og tilbake sitter jeg og Liv Heidi og noen til av de gamle traverne. Ting er liksom ikke så spennende lenger,samtidig som hjemlengselen har meldt seg for fullt. Da er det godt å kunne sette seg ned og få seg en god latter sammen med Simon og Paula i American Idol. Jeg aner ikke hvilken sesong de er på her i USA,men de er sikkert i gang med runde 6 eller noe. De liker å vise klipp av folk som driter seg ut her og,faktisk enda mer enn den norske versjonen.

Jeg har også funnet ut at det er skremmende interessant å se på andre sine hverdagslige liv. For eksempel The Real Housewifes of Orange County. Det skal sies at de ikke lever noen "vanlige" liv,da de har penger til opp til hårrota. Men likevel,det ser jeg på da,når jeg føler at hverdagen er litt kjip,og jeg trenger å drømme meg bort til et varmere sted,med solbrune mennekser og de største bekymringene er om man skal kjøpe en BMW eller en Mercedes til ungene sine.

Mitt usa-liv

Ja,for de som ikke visste det er jeg da for tiden i vakre Minnepaolis, Minnesota,US and A. Her har jeg vært i et halvt år faktisk,så hvis du ikke har savna meg enda så er det vel ikke så farlig..

Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt hvordan livet her på Augsburg College og i Minneapolis og USA forøvrig arter seg,så litt bilder er vel på sin plass.
Dette er da deler av min nydelige skole(egentlig ikke så nydelig,men dåg). Dette er nærmere bestemt biblioteket vårt,hvor jeg må innrømme at jeg har brukt ganske mange timer av mitt opphold her...


Dette har vel mer med livet ellers i usa å gjøre:) Var i sånn gøy fornøyelsespark vet du,og der har de mange moro saker og ting,blant annet denne heller ganske store berg og dalbanen,hvor jeg faktisk var vektløs opptil flere ganger(det bør prøves,en ganske frigjørende følelse)

Altså,ja,vi har cheerleadere,men nei,de er ikke som de du ser i "bring it on",eller andre store kvalitetsfilmer. De vi har er heller labre,og jeg kan skryte på meg at jeg kan kanskje alle heiaropene dems. De går noe som det her; Go Auggies,go go Auggies. For ikke å nevne den kjente; Go White,Go Maroon,Go White,Go Maroon. Ja,helt riktig,de suger.Men denne blide jenta var den flinkeste av de alle,og helt riktig,norsk som en boks med staburet leverpostei



Er det noe amerikanerne kan så er det å spise.Spise mye,og fort. Å spise et måltid i kantina på skolen er det nærmeste jeg kommer en foringsstasjon for dyr. Vi står i kø for å komme inn,for å få matfat,for å få mat på tallerkenen,for å ta bestikk,for å få noe å drikke.Når vi har fått vår porsjon setter vi oss fint ned og spiser maten vi fikk servert. Men da plutselig skjer det noe vi nordmenn ikke helt skjønner. Det er visst en evig konkurranse dette.se hvor fort du klarer å spise 1 pizzastykke,1 porsjon med pasta,litt fries,en cheesburger,2 sjokoladekjeks,og topp det hele av med 2 glass med Mountain Dew og 1 glass med H-melk.MMMMM!

Wednesday, February 14, 2007

Ny Blogg!


Kjære alle venner,kjente,foreldre,foresatte og ellers andre pårørende

Jeg har fått meg ny blogg!!Haleluja!Vel møtt,og kos dere. Her kommer det til å komme mange unyttige og untyttige innlegg om alt som skjer og ikke skjer i livet mitt. Er det ikke fantastisk at jeg har lyst til å dele det med dere? Takknemlig skal dere virkelig være for at dere får ta del i det spennende og innholdsrike livet til denne vakre krølltoppen som for tiden befinner seg på andre siden av dammen.

Adjø,og takk for denne gang