Sunday, February 18, 2007

søvn2

Jeg må bare meddele at i natt slo det forsøvet søvnmønstersyndromet mitt til for fullt. Jeg var så flink å la meg 22.30,og tenkte at nå skal jeg sovne tidlig å være våken og uthvilt til jobb i dag. Må opp ca 6.30 for jeg begynner på jobb 8. Vel,altså,jeg sovna nok riktig nok første gangen rundt 23.00 tida,men kvart på tolv kom hun ene jeg bor sammen med hjem. Der var det ikke snakk om å ta hensyn til at noen hadde lagt seg,og hun snakket så høyt på telefonen,utenfor døra mi, at jeg våknet igjen. Jippi tenkte jeg,nå får jeg helt sikkert sove fort igjen. Gjorde ikke det vet du. Jeg lå å halvsov til min romvenninne kom hjem. Da var klokka halv to. Hun hadde ikke satt på sengetøyet sitt,så det begynte hun med når hun kom inn på rommet.Får ikke sove av sånt vet du. Når hun endelig hadde kommet seg i seng begynte veggen å pipe igjen. Dumme vifte.. Og som om ikke det var nok så begynte hun jeg deler rom med å snorke. Så da lå jeg der da,våken,vel vitende om at jeg måtte opp om 5 timer.. Jeg sovnet litt igjen,men 4.30 våknet jeg nok en gang og tenkte; det er her går jo bare ikke. Så jeg tok med meg pute og dyne og la meg på sofaen i stua. Der sovnet jeg godt,men desverre litt for sent til at natten skal kvalifieres som bra. Så nå sitter jeg her,trøtt som en strømpe(ja,nå vet du at det betyr at jeg er veldig trøtt),og veldig lite klar for 8 timer med en gjeng med overivrige tennåringer...

3 comments:

Silje C said...

stakkars tinemor!! utroli bra at du har fått deg blogg:) digger det! skal oppdatere min også snart, men hakke hatt tid i det siste.. va årntli kos å snakke med deg hinn dagen. lenge siden sist nå! sku ønske eg va rik å berømt sånn at jeg kunne kommet på besøk til deg.. Trenger kanskje ikke være berømt for å gjøre det, men hadde ikke vært feil å være det uansett lissom..
fred!

Tine Merethe Hoffsbakken said...

så glad jeg blir når jeg ser at du er inne her og leser om livet mitt:) ja,det søvnfasesyndromet er noe mystiske greier.kanskje vi kan opprette en selvhjelpsgruppe når jeg kommer hjem? Nei,her trenger du ikke være berømt for å komme på besøk,men skal være enig i at det kunne kanskje vært greit å være innimellom. Men om 11 uker er jeg hjemme igjen,og da kan vi sikte etter å bli kjendiser i norge!jeg tror kanskje det er litt lettere enn her...

Silje C said...

jaa! det må vi gjøre:) vi kan kanskje gå ut å fortelle om syndromet vårt i aviser og på tv å sånn. Kanskje lage en dokumentar eller en norsk (spille)film..? hihi.. jeg er veldig med på den selvhjelpsgruppen. nå skal jeg kommentere videre på neste innlegget:) peace out