Søvn

Jeg tror jeg lider av forsinket søvnfasesyndrom. Det er helt sant. Det er nesten som å si det samme som Pippi når hun tror hun har fått skunk. Og da spør Tommy og Annika "skunk?Hva er det?". Skunk var jo ikke noe ordentlig sykdom,men forsinket søvnsyndrom er ordentlig. Forsinket søvnfasesyndrom er faktisk et syndrom,og det forklares slik:"Forsinket søvnfasesyndrom er den hyppigste døgnrytmeforstyrrelsen. Det er hovedsakelig barn og unge, de fleste er mellom 15 og 25 år, som har denne plagen. De fleste vokser det av seg. Problemet er ikke søvnlengde eller søvnkvalitet, men at man sovner senere, ofte ikke før kl. 02-03 eller senere på natten. "(http://www.apotek1.no/helsesenter/sovn/om_sovn/dognrytme).

Jeg syns det er litt rart å kalle dette et syndrom. For min egen del handler det mer om at jeg ikke har lyst til å legge meg. Jeg kan være trøtt som ei strømpe (strømper er ikke trøtte sier du? Vel,jeg har lært av mamman min at når man er veldig trøtt,så er man så trøtt som ei strømpe.Så det så!),men likevel legger jeg meg ikke før klokka er nærmere 01. Det mangler ikke på sjanser til å legge seg,og det er ikke det at jeg er så opptatt med noe at jeg helt glemmer bort at jeg burde legge meg,det er heller en indre motstandskraft som sier til meg at jeg ikke behøver å legge meg før etter kl 01. Kanskje jeg har en forsinket reaksjon på at jeg har blitt voksen og kan bestemme når jeg skal legge meg selv?

En annen ting som påvirker søvnen min er rommet mitt. For det første så deler jeg rom med ei. Hun er ganske så snill og grei,men tro det eller ei så snorker hun ganske ofte. De som kjenner meg vet at jeg er ganske var for rare lyder,så når jeg endelig har klart å komme meg i seng så er det ofte at hun sover,og snorker.Så da får jeg ofte ikke sove med en gang heller.
Rommet bråker også. Det snorker ikke,men det lager litt samme lyden som en sliten viftereim på en Opel Ascona eller en lignende bil. Det er lufte/varmeannlegget som bråker sånn. Og det har en tendens til å lage sånne slitsomme lyder mellom 02 og 07 om morgenen. Ja,akkurat i den tiden jeg prøver å få min skjønnhetssøvn.

Det står at forsinket søvnfasesyndrom er vanligst for de mellom 15 og 25 år. Det vil da si at jeg muligens må leve med dette problemet i 2-3 år til. Jeg lurer på om jeg vokser det av meg før... Jeg har også tenkt tanken at det kan hende jeg faktisk er redd for å gå glipp av noe. For det er ikke det at jeg ikke liker å sove,det er bare hele prosessen med å måtte ordne seg i stand for å kunne legge seg. Når jeg først har kommet meg i seng er det helt greit å pakke seg inn i dyna og ta en tur til drømmeland. Jeg får faktisk lyst til å gjøre det nå.. Og klokken er ikke tolv engang... Kanskje jeg skal vente en time til likevel,sånn at jeg ikke forstyrrer det søvnmønsteret som allerede er førsøvet..